Karsten

Da jeg våknet i sted, var det en tanke som slo meg som lyn fra klar himmel. Dvs. at det ikke egentlig var noen foranledning for denne bestemte tanken. Det begynner å bli en stund siden siste gang jeg satte min fot på Eidsvoll videregående skole, men ikke før i dag slo det meg at jeg savner visse ting fra de tre årene jeg befant meg der. En av disse tingene, eller snarere personene, er Karsten. Jeg bestemte meg derfor for å skrive et blogginnlegg til ære for Karsten. Eller, nei, et blogginnlegg er ikke bra nok en storhet som Karsten. Et dikt passer mye bedre:

Jeg savner deg Karsten

Slik bølgene slår mot kystens klipper slår hjertet mitt for deg

Karsten jeg savner deg virkelig

Ditt røde hår var som et signallys i min mørke verden

Et signallys som sa: Alt går bra

Jeg elsker deg Karsten